E-plante felt 2000 UMB

Planter For Norsk Klima

Forsøksfelt ved UMB viser plantenes dekkevne og tilvekst


Det er velkjent at skjøtselsbehovet i et grøntanlegg varierer med plantevalget. E-plant Norge A.L. etablerte høsten 2000 et felt med E-planter i planteskolen ved UMB for å få mer kunnskap om plantenes dekkevne og tilvekst. Det ble lagt vekt på at feltene skulle være tilstrekkelig store til å kunne gi et klart inntrykk av hvordan plantene fremstår i bestand.


Dekkevne, høyde, sunnhet, generelle utvikling og frodighet er registrert årlig på de totalt 23 slag prydbusker som er plantet. Registreringen er utført av forskningstekniker Ellen Zakariassen og førsteananuensis Per Anker Pedersen. For hvert planteslag er det to felter med 15-25 planter, avhengig av planteavstand og planteslag. Det ble valgt tre ulike planteavstander i forsøksfeltet, 70cm, 100cm og 120cm, som etter å ha konferert med erfarne anleggsgartnere og planteprodusenter syntes hensiktsmessige for de ulike planteslagene.


Jorda på stedet er dominert av silt, men med betydelig innhold av både sand og leire. Det ble plantet karplanter av størrelsen ¾ greiner. Luking ble foretatt etter behov slik at plantenes utvikling ikke skulle hemmes av ugras. Feltene er gjødslet en gang årlig med ca 40kg klorfri fullgjødsel per dekar.


Resultater

Informasjonsbrosjyren ”Busker med god dekkevne” (august 2005) presenterer plantene med god dekkevne i forsøket.

Informasjonsbrosjyren kan du laste ned her. Busker med god dekkevne.pdf


Resultater og analyse

(referert fra park & anlegg 7/03 s 12-14, Rask etablering og god dekningsgrad – redusert skjøtselsbehov,

Per Anker Pedersen, Ellen Zakariassen og Jorun Hovind):


Resultatene fra E-plante feltet viser at forskjellene i vekst og dekningsgrad i etableringsfasen er overraskende stor mellom ulike planteslag. Flere slag som hittil har vært relativt lite brukt her i landet synes å være svært aggressive mot ugras. Det er velkjent at skjøtselsbehovet i et grøntanlegg varierer med plantevalget, så resultatene fra dette forsøksfeltet kan være med på å gi et bedre grunnlag for riktig plantevalg.


Dekningsgrad

Dekkevnen og dermed evnen til å undertrykke ugras varierte sterkt mellom planteslag. Flere planteslag oppnådde svært god dekking etter to år. Blant de som ble plantet med 70 cm avstand oppnådde japanspirea ’Norrbotten’ E og roseklokkebusk ’Korea’ E god dekking allerede etter ett år. Rognspirea ’Maia’ E og rognspirea ’Pia’ E ble plantet med 1 m avstand, men oppnådde likevel også god dekking allerede etter ett år. Etter to år var disse plantefeltene temmelig ugjennomtrengelige for ugras. Andre planteslag som svartsurbær frøkilde Moskva E, bjørkebladspirea ’Tor’ E og buskmure ’Fridhem’ E dekket ganske dårlig første året, men vokste godt til i løpet av andre vekstsesong og dekket meget godt etter to år. Dekkevnen avhenger både av strukturen og vekstpotensialet i det enkelte planteslaget. Vekstpotensialet vil variere med voksevilkårene på stedet og i tillegg er tidsfaktoren viktig. Flere planteslag trenger tid for å bli tette nok til å gi god dekking. Et godt eksempel på dette er skjermleddved ’Kera’ E som i den tidlige etableringsfasen var svært glissen, men som ble tettere etter hvert. Andre planteslag trenger rett og slett tid for å oppnå tilstrekkelig størrelse, for eksempel sibirrose frøkilde Sauherad E og sargenteple frøkilde Ås E.


Planteavstand

Generelt fungerte planteavstandene som ble brukt i dette forsøket godt. Dekningsgraden kan økes ved å redusere planteavstanden, men planter som har en glissen vekstform blir ikke tettere av den grunn. Det blir også meningsløst å gå ned til ekstremt korte planteavstander for planter som blir temmelig store etter noen år. Det er altså viktig å velge hensiktsmessig planteavstand, men plantenes egenskaper og dyrkingsforholdene vil likevel være temmelig avgjørende for resultatet.


Rotskudd - fordel eller ulempe?

Rotskudd bidrar til å gi raskere sammenvoksing av et plantebestand og kan dermed redusere skjøtselsbehovet. Dette gjelder for eksempel for rognspirea. Rotskudd kan imidlertid også være et problem i forbindelse med kjemisk ugrasbekjempelse. Kanelrose ’Tornedalsrose’ E hadde i dette forsøket svak dekningsgrad, og det var behov for regelmessig ugrasrenhold. Utvikling av rotskudd (riktignok beskjedent) gjorde eventuell kjemisk bekjempelse med systemiske midler umulig. Kombinasjon av svak / glissen vekst og rotskudd vanskeliggjør altså skjøtselen.


Riktig plantevalg

For å kunne redusere skjøtselsbehovet er det viktig å vite at enkelte planteslag kan ha en meget rask etablering, og i tillegg kan gi rask og effektiv dekking mot ugras. På lengre sikt kan imidlertid andre planteslag være minst like aggressive mot ugras. Skjøtselen må derfor tilpasses utviklingen til det enkelte planteslag. Dette forsøket viser at behovet kan være svært ulikt i den tidlige etableringsfasen.


Som nevnt hadde ikke skjermleddved ’Kera’ E spesielt god dekkeevne i starten, det hadde heller ikke sibirlønn frøkilde Sauherad E, men disse vil etter hvert på grunn av både sin høyde og tetthet gjøre det vanskelig for ugras å utvikle seg. For lavere planteslag kan det, selv om de etablerer seg raskt, etterhvert snike seg inn spesielle ugrasslag, som for eksempel kveke og tistel. Det er altså ikke opplagt hvilke planteslag som blir minst ressurskrevende over tid. Flere av de planteslagene som raskt oppnådde god dekningsgrad, og som i tillegg ikke er spesielt lavtvoksende, vil imidlertid være gode alternativer hvis ressursene til skjøtsel er sterkt begrenset.

OM OSS

Planter for norsk klima var et samarbeidsprosjekt med formål å utvide sortimentet av trær, busker og stauder i norske beplantninger.


KONTAKT OSS

ngf@gartnerforbundet.no

Schweigaardsgate 34 F

0191 Oslo

Planter For Norsk Klima @ Alle rettigheter reservert

SAMARBEIDSPARTNERE